for Asker og Alvdal

 

 

Spelet om Garborg og Baral er et nyskrevet sceneprosjekt med utgangspunkt i samtalene mellom Arne Garborg og den indiske yogien, Sri Ananda Acharya, kalt Baral, somrene 1921 og -22. Baral inviterte Garborg hjem til seg for å resitere den indiske klassiske teksten Ramayana, slik at de sammen kunne gjendikte hans sanskrit-versjon til norsk. Dette arbeidet, opptegnelser fra samtaler mellom de to ved Bjørn Pettersen, samt Garborgs dagbøker er de to viktigste kildene til spelet, som er skrevet av forfatterne Erling Kittelsen og Arild Stubhaug.

Baral (Sri Ananda Achrya)
Baral, hinduen som levde på Tronfjell i Alvdal i 30 år, døde fredsdagen 1945. Han var professor, en stor pedagog og også en sannyasin (en som forsaker alt for å søke opplysning). Hans kall ble å dra til Skandinavia, der han bosatte seg sammen med eleven, ingeniør Einar Beer. Han vakte ikke liten oppsikt i bygda med sin turban og hvite hest, samtidig kom han nær befolkningen og snakket med mange, besøk fikk han også fra inn- og utland, og han skrev bok etter bok; alt fra metafysikk til muntre fjellsanger, utgitt på svensk, norsk og engelsk. Barals filosofiske bøker fikk kjempekritikker i The Times, The Scotsman, The Spectator, Dublin Express, New York times osv.

Alvdal og Asker
Historiens tilhørighet til både Asker og Alvdal er bakgrunnen for valg av spillesteder. Baral bodde innunder Tronfjell i Alvdal i 30 år, hvor Garborg møtte ham etter invitasjon. Baral ønsket kontakt til en norsk dikter som kunne bidra til å få oversatt for første gang til norsk det Baral så som essensen i det klassiske indiske dikt-eposet Ramayana. Samtaler i løpet av tiden de hadde sammen, ble nedtegnet av Barals elev, Einar Beer, og videre bearbeidet og kommentert av Bjørn Pettersen:

Beer oversatte Anandas engelske versjon til riksmål som Garborg gjendiktet i heksameter til landsmål. Den samme Beer noterte også ned samtaler mellom Baral og Garborg og beskrev hendelser, bl.a. opptrinn hvor også Hulda Garborg er med. Disse igjen er oversatt fra engelsk, bearbeidet og kommentert av Bjørn Pettersen som levde sammen med Beer de siste fire år av hans liv (d.1982) og siden har bodd i hans hus. Bjørn har forsket videre på Barals liv og lære. Det er dette originale manuskriptet vi har fått tilgang til og ønsker å ha som utgangspunkt for en dramatisering.

Dette ledet Arne Garborg til stadig nye besøk i fjellbygda, samtidig som han bodde ved sjøen, i Asker, i over 30 år. Garborg og Hulda besøkte hyppig huset sitt på Kolbotnen ved Savalen på Tynset, nabobygda til Alvdal, og bodde der fra 1887 til 1896.

Fra havport til fjellport ved Erling Kittelsen og Arild Stubhaug
Vandringen fra hav til fjell og selvsagt dette første unike kulturmøtet mellom Øst og Vest, fanges opp av Kittelsen og Stubhaugs tekst, basert på grundig bakgrunnsarbeid og rik på historiske detaljer ikke tidligere satt på trykk.

I dramatiseringen inngår en rekke rytmiske strofer, små konsentrater av Ramayana, som vil komme innimellom og speile det som skjer. Melodiført av Jai Shankar, indisk tablaspiller. Han regnes som den beste tablaspilleren bosatt i Norden og har selv har forsket i Ramayanas originale rytmiske tonefølge. Jai vil ha med seg tre andre musikere; antakelig jazzmusiker Trygve Seim, en annen østlig musiker, sin søster Rohini på sitar og en fiolinist. De vil ha ulike oppgaver i forestillingen, men også spille sammen.

Spelet er nyskapende i form og innhold, peker både bakover og framover i tid - og er ment å være en stor og samlende begivenhet for lokalbefolkningen. Spelet er utvalgt til årets signalprosjekt av Spelfondet/Norsk Teaterråd:

”Spelutvalget har valgt ut ett signalprosjekt; Baral og Garborg på
Tronsfjell av søknadene som har kommet inn til Spelfondet 2010.
Utvalget mener dette prosjektet skiller seg fordelaktig ut, både
tematisk og formmessig. Det representerer også nybrottsarbeid innenfor
det tradisjonelle spelbegrepet. Den multietniske dimensjonen i
prosjektet er spennende, samt det faktum at spelet settes opp i to
kommuner er også en ny dimensjon. Utvalget anerkjenner det dristige
ved prosjektet. Søker er seriøs, og forarbeidet slik det foreligger er
spennende”

Spelet er tenkt å være et tvillingløp som finner sted både i Esvika/Asker og Tronfjell/Alvdal hvert år: Hoveddel av manus med lokal koloritt er det samme på begge steder, med åpning fra havet i Esviken og fra fjellet i Alvdal.

Forestillingen fremføres i samarbeid med stiftelsen STILLSCAPE og Asker Museum i Esvika i Asker søndag 15. august og som del av Garborg-dagane ved Tronsvangen Seterhotell i Alvdal 22. august.

---

Ramayana
Ramayana er ett av to store indiske epos. Ramayana er skrevet på sanskrit, og består av syv bøker, hvorav de fem eldste i sin kjerne går tilbake til flere århundrer før Kristus, og forelå sannsynligvis i sin nåværende form ca. 100 e. Kr. Forfatterskapet tilskrives Valmiki. Motiver fra Ramayana har til alle tider vært yndet i indisk diktning. Garborgs gjendiktning er utgitt på Aschehougs forlag i 1922 under navnet «Rama-kvedet».



 

I hovedrollene
I hovedrollene finner vi den erfarne Garborg-tolkeren Sigve Bøe som Garborg og musikeren og drammenseren Jai Shankar i rollen som Baral.

Sigve Bøe er utdannet fra Statens teaterhøgskole, 1969-73. Han har vært fast tilsatt ved Fjernsynsteatret, Nationaltheatret, og ved Hålogaland teater Fra 1985 ble han fast knyttet til Det Norske Teatret, der han blant annet har vært ledende i musikkteatersammenheng (Cats, Les Miserable, Jesus Christ Superstar, Trollmannen frå Oz, Don Quichote, Peter Pan osv). Han har tolket Puch i Ein midtsommarnattsdraum, Tartuffe i Tartuffe og Tevje i Spelemann på taket, de to siste som gjest på Rogaland Teater. Bøe figurerte i 2001 som Arne Garborg i ulike forestillinger rundt omkring i landet og samme året i TV-serien om Garborg. Sigve Bøe har også satt opp en lang rekke musikkteaterforestillinger som sceneinstruktør og selv skrevet mange dramatiske verk for scene. I tillegg til roller ved teatret og i operaen har Bøe også spilt i mange norske spillefilmer (Over grensen, Hard asfalt, Jakten på nyrestenen, Ole Alexander Filibombombom, Den brysomme mannen og Julenatt i Blåfjell).

Jai Shankar kjenner vi i første rekke som musiker. Han regnes blant Indias fremste tablaspillere internasjonalt og har mottatt flere priser for sin innsats for å bygge bro mellom østlig og vestlig musikk. Allerede som fireåring kom han i tablalære hos Pandit Rama Kant og ble som åtteåring den yngste musikeren som noen gang har turnert med Rikskonsertene. Han har spilt med mange av de fremste norske musikerne innenfor jazz, folkemusikk og verdensmusikk, inkludert Bendik Hofseth, Jon Balke, Ingebrigt Håker-Flaten, Stian Carstensen og Knut Buen. For tiden har han som skuespiller en rolle i den polsk-norske spillefilmproduksjonen Unveil. Under Spelet om Garborg og Baral vil Shankar kombinere hovedrollen som Baral med rollen som komponist og musikalsk utøver.

 Se også www.du-store-verden.no

 

---

Manus: Erling Kittelsen og Arild Stubhaug
Produsent: du-store-verden! www.du-store-verden.no
Kunstnerisk ledelse: Erling Kittlsen
Regi: Erling Kittelsen og Piotr Cholodzinski
Prosjektledelse, scenografi og inspisient: Kristin Margrethe Ellefsen

Rolleliste:
Arne Garborg: Sigve Bøe
Baral: Jai Shankar Sahajpal
Hulda Garborg: Hilde Olausson
Marta Steinsvik: Arnhild Litleré

Musikere:
Jai Shankar Sahajpal

Regiassistent og scenografi: Laura Vallenes
Kostymekonsulent: Anette Werenskiold

Amatører:
Einar Beer: Morten Andreas Kise
Ivar Mortensen Egnund:
Miss Edvards og miss Jewson: Margaret Rustad og Mona Pirseyedi
Lokal askerbøring: Ola Holst
Budeier: Alvilde Krohn-Nydal
Johan Galtung som barn: Emanuel Devik
Færøysk dans: ved Norsk-Færøysk Lag
 

---

«Spelet om Garborg og Baral» har blitt til med økonomisk støtte fra Spelfondet / Norsk teaterråd, Norsk kulturråd, Fond for Lyd og Bilde, Institusjonen Fritt Ord og Akershus fylkeskommune.

---

"Behovet for å se vår egen verden fra et fremmed ståsted, øker i takt med at kulturer tvinges innpå hverandre. Så hvorfor ikke da studere kanskje det første og mest interessante møtet mellom Øst og Vest her i landet kulturhistorisk sett. Hvor virkelig ulikheten i tenkemåte lyser imot oss. – Homer? Det er litt av en røverroman. I Ramayana får vi et annet menneskesyn og den enorme kjærlighetskraften som går i spenntak med skjebnen. Stoffet er også fylt av humor, det sies at Garborg aldri lo, men på Tronfjell lo han påviselig." ERLING KITTELSEN

"Så langt synes jeg teksten virker dyptpløyende og interessant, det dramaturgiske som er antydet, virker stort – det er nesten som det kan knyttes paralleller til Peer Gynt på Gåla." TOR SØRDAL BUE, Gardborgdagene

(Opprettet 27.03.09, sist oppdatert 16.07.10)

---